Sammendrag: Episk diktning s.82-89 i PANORAMA

Hva som er rett og galt, hva som er gode verdier, hva som er dårlige, er for det meste hovedpoenget i fortellinger. En novelle (italiensk: nyhet) er en kort fortelling, og inneholder ofte få personer, og har kun én hovedkonflikt. En novelle må gripe fatt i leseren fort, fordi den er så kort og den har også et overraskende sluttpoeng. En roman har gjerne mer detaljert skildring, og en fyldigere historie og er derfor ganske lang. Flere hendelser og flere konflikter gjør at romanen også inneholder mange personer. Sagaer er fortellinger som ble skrevet på Island på 1200- tallet, men handlingene skjer mellom 800 og 1000. Sagaer handler for det meste om helter og slekter, hvor konflikter der vennskap, fiendskap, ære, svikt og hevn spiller en sentral rolle. Sagaer gir seg ut for å være ekte, ved blant annet å virkelige steder og historiske personer. De fleste sagaer er ættesagaer. Her er det basert mest på stormannslekter på Island. En myte er en fortelling der en kan forstå verden og tilværelsen, men også en fortelling om guder og helter. Mytologi, for eksempel norrøn mytologi, er en kulturs samlede myter og fortellinger. Hvordan oppbygningen på en episk fortelling er, er veldig viktig. Eks. en novelle kan sammenlignes med et skihopp; sats, svev og nedslag. Resultatet er preget av både oppbygning, tidsrekkefølge, fortellermåte, språk og synsvinkel. En autoral synsvinkel er når fortelleren forteller historien utenifra, mens en personal forteller er med i fortellingen som jeg-person. Fortelleren kan være allvitende eller refererende. En allvitende forteller, går inn i personen og beskriver for eksempel følelser, mens en refererende forteller ser ting utenifra og beskriver for eksempel omgivelser.