Disposisjonsforslag for diktanalyse

- Håvard Øygarden & Anniken Kjølstad

Ved denne analysen av diktet "Byens metafysikk" av Rolf Jacobsen, vil vi i innledningen (som er ekstremt interessant å lese) introdusere forfatteren og deretter gi et kort handlingsreferat av diktet. Vi kommer til å si litt om oppbyggningen av diktet, som f.eks at det er et typisk modernistisk dikt, uten noen bestemt struktur på strofer og verselinjer og at stemningen snur i løpet av diktet. Sjangeren på diktet og temaet som det omhandler er viktig å få med seg.
I hoveddelen vil vi gå dypere inn i hvilke inntrykk vi får av å lese diktet, og her må vi se nøye på oppsettet av strofene og verselinjene. Hvordan er språkbruken i diktet? Hvor er vendepunktet i diktet? hvilke virkemidler har forfatteren brukt? Rolf Jacobsen gir det materielle liv, altså besjeling er et virkemiddel.
Diktet er modernistisk, og derfor vil vi kanskje trekke inn et annet dikt skrevet av samme forfatter, og beskrive trekkene som gjør diktet modernistisk.
Avslutningen blir en konklusjon på hva dikterens budskap er, og om diktet fortsatt er modernistisk.

"Byens metafysikk": analyseøvelse

Samarbeid med Håvard Øygarden

ROLF JACOBSEN (1907-1994)













-> Oppvokst i Kristiania
-> Han var norsk lyriker og journalist
-> Debuterte i 1933 med diktsamlingen "Jord og Jern"
-> Ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad i 1941
-> Han ble ble dømt for landssvik i 1945 fordi han var medlem av Nasjonal Samling, og løslatt høsten 1947
-> Han konverterte til katolismen i 1952
-> "Hemmelig liv" kom ut i 1954 og dette ble hans andre gjennombrudd
-> I 70-årene var han Norges fremste miljø-lyriker
-> Han brakte inn et nytt tema inn i forfatterskapet, natur/teknikk
-> Han mottok Kritikerprisen i 1960 for "Brev til lyset"
-> Han var også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris fire ganger.
-> Diktene hans er gjengitt i et tjuetalls forskjellige språk
-> Døde på Hamar i 1994

Rolf Jacobsens store diktsamlinger:
* Jord og jern (1933)
* Fjerntog (1951)
* Sommeren i gresset (1956)
* Pass for dørene, dørene lukkes (1972)
* Alle mine dikt (1990)



OPPGAVER s.412
"Byens metafysikk"

1. Bildebruken viser typiske trekk til natur og miljø hvor han gir liv til det materielle. Det meste er veldig konkret og lett å forestille seg.
"østens skyhøie menneskealper" tolker vi som at menneskene har forbedret utviklingen teknisk og industrielt så mye at de glemmer å tenke på de skadene det forårsaker miljøet.

2. De fem første strofene i diktet er ganske dystre og bildet vi får av verden er elendighet og pessimisme. I de to siste strofene forflytter man seg over bakkenivå, og stemningen blir lysere og mer positiv.

3. Dette er et typisk modernistisk dikt, og det er tydelig når man ser på oppsettet av diktet. Det er ingen fast struktur.

"Svermere" av Knut Hamsun

Filmen Telegrafisten er basert på romanen, "Svermere" av Knut Hamsun. Handlingen foregår i Nordland, et idyllisk miljø med vakker natur. Handelsmannen Mack, styrer det meste i det lille fiskesamfunnet. Han driver landhandel og en fiskelimfabrikk hvor bygdas kvinnfolk jobber. Hovedpersonen i filmen, Ove Rolandsen, er først og fremst bygdas telegrafist, men også en kvinnebedårer til tusen. Han er forlovet med Marie van Loos, tjenestejenta til Mack, men forelsker seg også i hans vakre datter Elise.
Rolandsen bruker også mye tid på labratoriet sitt, hvor han påstår han har klart å oppfinne et fiskelim som er bedre enn Mack sitt. Prøvene av limet vil han sende til Tyskland, men dette koster 400 riksdaler. Rolandsen melder seg som tyven av de stjålende pengene til Mack, og får penger i belønning. Dette lovbruddet gjør at han får sparken som telegrafist, og må leve i fattige vilkår, frem til han får et telegram fra Tyskland. Der står det at han blir tilbudt 1000 riksdaler for rettighetene til limet, men Rolandsen takker nei. Istedet kontakter han Mack og starter bedriften "Mack og Rolandsen Limfabrikk".

Romanen "Svermere" kom ut i 1904, et sted mellom utgivelsen av "Pan" og "Markens Grøde" som begge er noen av hans mest populære verk.

Telegrafisten er en typisk Hamsun-historie?
Det er ikke en typisk Hamsun-historie, fordi hovedpersonen er mer tilrettelagt i det sosiale samfunn, og det er ikke lagt så mye vekt på hans fattigdom og elendighet.
Samtidig har den typiske Hamsun-trekk ved seg. Blant annet skildringen av den flotte nordlanske naturen og livsstilen, som er inspirert av romanen "Markens grøde".

Knut Hamsun

Ved å ta utgangspunkt i NRK/Skole, får jeg et inntrykk av at Knut Hamsun var en veldig viktig person og forfatter, men det blir også lagt mye vekt på at han støttet nazi-Tyskland under krigen.

Forfatterportrett: Knut Hamsun
Knut Pedersen, senere Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Gudbrandsdalen. I 1877 ble hans første bok, Den Gaadefulle, utgitt. Et gjensyn og Bjørger fulgte i 1878. Storsukseen Sult kom ut i 1890 i København og dette ble sett på som hans debutroman og store gjennombrudd i norsk litteraturhistorie. Den handler om en fattig og utsultet forfatter og hans dårlige levekår i hovedstaden. Dette regnes som nyromantikkens gjennombrudd i Norge. Den lyriske kjærlighetsromanen Victoria ble utgitt i 1898.
Han var en utradisjonell forfatter, noe Henrik Ibsen ikke likte, men Bjørnson likte godt.
Hamsun støttet tyskerne under andre verdenskrig, og ble satt i hjemmearrest da den var slutt.

"Jeg ser"

Samarbeid med Håvard Øygarden

Sigbjørn Obstfelder ble født 21. november 1866 i Stavanger og døde 29. juli 1900 i København. Obstfelder er den fremste representanten for en tidlig modernistisk lyrikk i Norge.

I sine dikt uttrykker han ofte en følelse av angst, ensomhet og fremmedgjøring samtidig som han formidler religiøse lengsler.

Noen av hans verk er:
Digte, 1893
To Novelletter, 1895
Korset (roman), 1896
De Røde Dråber (skuespill), 1897
En Præsts Dagbog (roman), posth. 1900
Efterladte Arbeider, 1903
Samlede Skrifter I-III, 1950

"Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder

Jeg tror at det som menes med "... det moderne menneskets fremmedfølelse", er hvis man kommer i en situasjon man ikke er vandt med, føler man seg ekstra usikker fordi det er nytt og annerledes. Fremmedfølelsen kommer nok av at man vet at man ikke vet alt her i verden.

Oppgaver til diktet, s.405 i Panorama

1) Adjektivene beskriver en forandring i samfunnet, som dikteren ikke er vandt med. Han har en fremmedfølelse som gjør at han føler han ikke hører til der.

2) Likheten mellom "Hjernen er alene" og "Jeg ser" er at det har skjedd en forandring som gjør at dikteren er usikker på situasjonen. Ulikheten er at i "Hjernen er alene" virker det som at personen i teksten gjør en handling og forsvinner fra det fremmede, mens i "Jeg ser" er det kun observasjoner.

3) Betrakningsmotivet ("Jeg ser ...") utvikler seg fra å være positive beskrivelser, som å være høyt opp i himmelen og alt er vakkert og man kan drømme seg bort, til å bli mer negativ jo nærmere virkeligheten han kommer. Konklusjonsmotivet ("Det er ...") utvikler seg lite, men det beskriver to forskjellige virkeligheter, den drømmende som ligger utenfor rekkevidde og realiteten en lever i. Personen i diktet finner ut at jorden ikke er et sted han vil leve i. Uværsmotivet beskriver stemningen fra første stund til å være litt dyster. Og ettersom diktet utvikler seg mot negative tanker, utvikler også været seg til å bli dårligere.

4) "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi forfatteren bruker en kronologisk rekkefølge på handlingen, og bruker enkle og gode beskrivelser på det han ser. Dette gjør at leseren lett kan forstå handlingen og utviklingen i diktet, samtidig som man forstår konklusjonen han kommer frem til, etter hans dype refleksjoner. Obstfelder bruker 1. persons synsvinkel, som kan tyde på at det handler om hans eget liv.

5) "Jeg ser" er et nyromantisk dikt fordi:
- Det er ekstremt subjektivt, fordi det er lagt vekt på jeg-personen og hva han ser og føler.
- Jeg-personen blir fremmedgjort for den nye verden, som sannsynligvis viser seg å være modernismen.
- Forfatteren formidler OPPLEVELSEN av virkeligheten, ikke DEFINISJONEN av virkeligheten.

Særemne

I min fordypningsoppgave skal jeg ta for meg Nicholas Sparks' roman Dagboken og sette den opp mot spillefilmen. Hvilke forskjeller skiller boka fra filmen? Er selve historien forandret? Hvilke virkemidler har han brukt i romanen, som blir lagt særlig vekt på i spillefilmen?

Jeg vil også gå inn på Sparks som forfatter; hvilke romaner har han skrevet? Er det noen rød tråd mellom romanene? Hvilke budskap og inntrykk gir han leserne sine? Hvorfor har bøkene hans hatt en så stor suksess rundt om i verden?

Mengele Zoo - Episode 8

Kort sammendrag av episode 8.

Miño og Papa Magico (Isodoro) gjør stor suksess med showene sine. Nå vil de gjøre de i et annet land, men da må de krysse grensene, noe som er ulovlig. På veien ser de folk henge etter nakken i trærne. Dette var straffen for å krysse landegrensen..

Men Miño og Papa Magico klarer å komme seg til et nytt land, og det lover godt for både penger og suksess. Papa Magico har lovt Miño at de skal kjøpe hus ved vannet etter showene er ferdig, siden de hadde tjent så mye penger.
På et av showene, vil Papa Magico ha en spektakulær avlutning, hvor han heller den spesielle oljen over sin nakne kropp, og har planer om å sette fyr på seg selv.
Fem komanderos har planer om å drepe Papa Magico, og heller bensin over han. Miño prøver å redde han, ved å skyte alle komanderosene. Men det er for sent, og Papa Magico er død. Miño vandrer nå alene igjen..